Etpar "nye" LO'er som jeg omsider har fått scannet:

Siste ukene har vært særdeles triste. Fredag fulgte vi 3 enestående mennesker til dems siste hvilested, etter en helt uvirkelig bilulykke. Oles tante og 2 fettere overlevde dessverre ikke krasjet med trailer på E6 :(
Det hele har vekslet mellom sorg og tomhet, sinne og fornektelse. Dette er liksom sånt som skjer alle andre - ikke ens nære og kjære.
Jeg er en person som gråter lett, så tårene kommer ganske fort når tankene går til det som har skjedd.

Det positive oppe i alt det triste er at eldstemann overlevde ulykken uten fysiske skader. Hans følelser og tanker er det virkelig ikke mulig for oss andre å kunne sette seg inn i. Er bare glade og takknemlige for at han fortsatt er blant oss, så får alle bare være der om/når han trenger støtte.

Livet må gå videre, sies det. Men minnene om dem man har mistet vil alltid være med en, så da er de jo ikke helt borte likevel...

Livet er urettferdig!

Jeg er ikke spesielt flink til å oppdatere her om dagen, ser jeg...

Ikke så veldig mye som har skjedd heller da...
Gikk og ventet på svar på MR fra Lovisenberg, og etter 3 uker fikk jeg nok. Legen min ringte dem, og fikk beskjed om at legen som skulle gi meg svaret var i permisjon... Jeg skulle egentlig fått svaret senest i midten av mars, han er i permisjon ut februar... *knurr*

Anyway - ny henvisning, nytt sykehus, så får vi håpe de er litt raskere.

Håper virkelig legene snart finner ut noe de kan gjøre for å fjerne smertene i skuldrene, enten det er operasjon eller annet. Nå er jeg lei...

Hentet forøvrig MR og røntgenbilder fra Lovisenberg selv, siden de ikke reagerte på egen hånd. Viser at det har dukket opp noe mer forkalkning og en cyste i venstre skulder. Noen flere slitasjer i begge skuldre...